vanlige-sporsmal

Vanlige spørsmål

Hvordan er det å ha en lagotto i huset?
Først og fremst er Lagottoen en trivelig og sosial rase som liker å være sammen med sin familie. Den trives midt i sentrum av hva som skjer i familien. Den er lettlært med alt det innebærer, den lærer nemlig også fort alle unoter; som å stjele fra bordet eller stikke av med barnas luer og votter.

Det innebærer at vi må være litt føre var og sette noen grenser for valpen allerede fra et tidlig stadium, ellers får vi lett en litt uoppdragen lagotto. Og når den får litt skjenn er den ofte snar til å kaste seg ned og se ut som om man har gitt den riktig fysisk bank, og ikke bare litt verbal skjenn. Ikke ta dette så tungt, det er vanlig at en lagotto overspiller og er litt dramatisk, overse det.

Den bør få brukt hode sitt på et eller annet, f. eks. søksøvelser, spor, lydighet , agility eller andre oppgaver der den får ut litt av arbeidslysta si, ellers kan den nok aktivisere seg selv på ”feil” måte. Mosjon i form av turer og kondisjonstrening er vel og bra, men det blir de ikke mentalt slitne av. I søksøvelser viser den stor iver. Spesialfeltet dens i hjemlandet er trøffelsøk så det bør ikke komme som en overraskelse om den graver i hagen så snart den får anledning til det.

Hanne eller tispe?
I forhold til mange andre raser er det ikke så stor forskjell på hvor enkelt det er å ha en tispe i forhold til en hanne. Lagottoen er en rase som går godt overens med andre hunder og en hann-lagotto har vanligvis ikke tendens til å hevde seg i forhold til andre hanner. En god representant for rasen steller sjelden i stand bråk enten den er tispe eller hanne.

Allergivennlig
Mange som vurderer å kjøpe en valp av denne rasen har hørt at den er allergivennlig. Dessverre har vi ikke holdepunkt for den påstanden.

Pelsstell
Det er ganske mye pelsstell med en lagotto. Den røyter ikke, og må gres og klippes med jevne mellomrom. Det er viktig å lære valpen helt fra den kommer i hus å stå på bord og få ordnet med pels og ører.

Fra den er valp og til den er voksen forandrer pelsen seg en del. Etter hvert som pelsen vokser til, danner det seg tover og om denne ikke blir gredd ut og fjernet ender en opp med en pels som er helt ”tett” som en tovet sauefell, og i verste fall kan det bli sår under tovene. Det enkleste er å holde pelsen litt kortklippet om en ikke skal på utstilling.

Det er stor forskjell på å holde en hverdagspels i orden i forhold til en utstillingspels. Se mer om pelsstell under fanen ”Om rasen” og ”Pelsstell”.

Det er ingen grunn til å behandle hunden som porselen når vi driver med pelsstell, det kan nok virke som den syns det er veldig vondt å få nappa ører, men den har nok en tendens til å overspille, og når vi ser på den i aktivitet den sjøl har satt i gang er den absolutt ikke forsiktig! Det er viktig at alle nye Lagotto-eiere holder en dialog med sin oppdretter og får råd og veiledning angående stell og håndtering av sin hund. Her hviler det et stort ansvar på både kjøper og oppdretter!

Sykdommer på rasen?
Et spørsmål som er vanskelig. Rasen er noe disponert for HD (hofteleddsdysplasi). Dette er en lidelse om kan være smertefull for hunden, spesielt de grovere tilstander. Imidlertid blir de fleste hunder som går i avl sjekket ved hjelp av røntgen, og ved hjelp av seleksjon av avlsdyr håper vi på ett bedre resultat etter hvert.

Juvenil epilepsi (JE) også kalt «skjelvevalper», er en annen kjent sykdom. Det finnes i dag en gentest (ikke godkjent av NKK). Det er imidlertid ikke en farlig tilstand for hunden, og de fleste valper er friske og raske innen de er 10 – 12 uker.

De fleste avlsdyrene blir i dag øyelyst, det er lite øyesykdommer på rasen.

Noen annen sykdom frekventerer ikke i slik frekvens at den kan sies å være ett problem på rasen, men som på alle andre hunder dukker det opp enkelt tilfeller av sykdom.