helseopplysninger

Helseopplysninger

 DNA tester

Vi anbefaler at flest mulig tester hundene sine for både BJE (Benign Juvenil Epilepsi) og LSD (Lagotto Storage Disease).
Hos Laboklin kan man teste for BJE, LSD og Furnishing samlet, test 8499
Skjemaet finner du her: laboklin_genetics_dog_no_owner
Link til Laboklin

Benign Juvenil Epilepsi (BJE)
I april 2008 annonserte finske forskere at de hadde funnet genet for den midlertidige tilstanden hos valper som vi i Norge tidligere har kalt for skjelve- alternativt  vinglevalper.
Symptomene vises vanligvis ved 5 – 9 ukers alder og ender ved 7-13 ukers alder. Symptomene varierer, noen valper får bare unntaksvis lettere bevegelsesforstyrrelser,  mens andre kan få tilbakevendende, kraftige skjelvinger, kombinert med vanskeligheter med å reise seg. Symptomene varer vanligvis opp til noen minutter,  i mellomtiden opptrer valpen helt normalt.
Isolerte tilfeller har det blitt rapportert om valper med alvorlige og hyppige symptomer og hyppigere manglende koordinasjon. Svært få tilfeller har blitt meldt til NLK siden det første rapporterte tilfellet i 2001. I dag er det ingen indikasjoner på at sykdommen så snart symptomene har forsvunnet, har noe innvirkning på valp/voksen hunds fortsatte utvikling og helse.

BJE følger en enkel autosomal recessiv nedarvingsmodell.
DNA test er tilgjengelig

Lagotto storage disease – LSD
Nylig ble en ny nevrodegenerativ lagrings lidelse identifisert hos lagotto romagnolo. Den genetiske bakgrunnen til sykdommen har blitt studert i et samarbeid mellom Helsinki universitet og universitet i Bern, Sveits. En sannsynlig sykdomsfremkallende mutasjon er funnet. Som en del av forskningen er 1300 lagottoer testet (pr. 2014). Av de testede hundene, var 11 % bærere av recessiv mutasjon og 1 % berørt. Berørte lagottoer har begynt å vise symptomer ved fra 4 måneder til 4 års alder. Symptomene er framskridende og innvirker fortere hos de individer, som har vist symptomer i ung alder. De mest typiske symptomene kommer fra lillehjernen; ataxi bevegelser. Hos endel hunder har det også framkommet nystagmus, i begynnelsen som tilfeldige tilbakevendende anfall. Ettersom symptomene har utviklet seg, har noen hunder vist tegn til atferdsendringer som angst eller aggresjon. Tilstanden er progressiv og berørte hunder svekkes til et punkt der de må avlives På patologisk nivå samles lagrings materiale til berørte hunder i lillehjernens nerveceller og andre celler, noe som forårsaker dysfunksjon og celle død. I hjernecellene i de patologisk undersøkte tilfellene er det funnet ett foreløpig ukjent lagringsmateriale, som også er funnet i andre vev celler (f.eks i prostata celler).

LSD følger en enkel autosomal recessiv nedarvingsmodell.
DNA test er tilgjengelig

Furnishing
Furnishing kan absolutt ikke sees på som noe alvorlig, men man ønsker jo ikke avl av korthårs lagotto.

DNA test er tilgjengelig

 

HD-index – ett nyttig hjelpemiddel

Skrevet av: Inger Handegård

Denne teksten har vi «lånt» da vi synes den er lettfattelig og bra.

HD-index – hvordan virker det?

En HD-index på 100 er gjennomsnittet for rasen. Et kull etter to hunder med en gjennomsnittlig HD-index på 100 vil sannsynligvis få en HD-prosent tilsvarende det som er gjennomsnittet for rasen. For å kunne minske forekomsten av HD i en rase bør alle kombinasjoner derfor ha en gjennomsnittlig HD-index på far og mor som er høyere enn 100.
For at en hund skal få beregnet sin HD-index må den selv være HD-undersøkt. Dersom hunden er den eneste i kullet som er HD-undersøkt og det er få nære slektninger som er HD-undersøkt, vil sikkerheten på hundens HD-index være lav. For alle raser finnes det derfor noe som heter minste sikkerhet (MS). For at en HD-index skal kunne brukes som et hjelpemiddel i avlen, må egensikkerheten (ES) til hunden være minst like høy som tallet for minste sikkerhet. Dette skal jeg komme tilbake til.

dbcf

 

HD-index og normalfordelingskurven

Når det gjelder egenskaper som nedarves polygent, slik som HD, er det ikke slik at enten har man gener for HD eller så har man det ikke. Dersom det finnes HD på en rase så er det slik at alle hunder trolig vil ha ett eller flere gener for denne sykdommen. Noen flere, noen færre. Har man en høy HD-index har man trolig få gener for HD, har man en lav HD-index har man trolig mange gener for HD.
Den laveste HD-indexen man kan ha er 70 og den høyeste HD-indexen man kan ha er 130. En stor del av hundene i rasen har en HD-index på rundt 100. Det blir stadig færre og færre hunder desto lavere eller høyere tall for HD-index man finner.
Se normalfordelingskurven over.

Mange hunder i rasen har en HD-index på rundt 100. Svært få har en HD-index på 80 eller 120. Nesten ingen har en HD-index på 70 eller 130.
Se kurven.

For at hunder med en ganske lav HD-index skal brukes i avl, bør de ha mange andre egenskaper som ligger høyt over rasens gjennomsnitt og de bør kun brukes sammen med hunder med svært høy HD-index. Raseklubbene bør vurdere hvor lav HD-index de kan akseptere at en hund som skal brukes i avl kan ha. De hundene med aller lavest HD-index bør trolig ikke brukes i avl – på lik linje med at de minst pene, de minst dyktige, de minst friske og de minst trivelige heller ikke bør brukes i avl…

Index og sikkerhet

HD er en arvbar sykdom, men graden av arvbarhet varierer fra rase til rase. Dette er grunnen til at de ulike rasene har ulik tall for minste egensikkerhet (ES). En hund uten gener for HD kan aldri utvikle HD, men en hund med gener for HD kan utvikle HD dersom også uheldige miljøfaktorer innvirker. Desto flere gener hunden har for HD, desto mindre rolle har miljøet for om hunden skal utvikle HD eller ikke.
For å få en egensikkerhet (ES) som er like høy som minste sikkerhet (MS) for rasen, må hunden ha minst 5 røntgede avkom. For å få høyere egensikkerhet (ES), desto flere røntgede avkom og nære slektninger som er HD-undersøkt, må hunden ha. Høyeste mulige egensikkerhet (ES) er 1, da er den HD-indexen hunden har helt sikker. Men det er ikke mulig å få en egensikkerhet på 1…
For at hunden skal få høyere egensikkerhet (ES) må den stadig ha flere avkom og andre nære slektninger med kjent HD-status.

HD-index i praksis

Oppdrettere og valpekjøpere bør bruke HD-indexen aktivt.

Hovedregelen er enkel: Ingen kombinasjon skal ha en HD-index som er lavere enn 100.

Dersom man har en avlshund som har en lav HD-index, men som ellers har så mange andre positive egenskaper at man ønsker å bruke den i avl, bør partneren ha en høy HD-index, slik at hannens HD-index + tispas HD-index – delt på to – blir høyere enn 100. Da får man avlsfremgang for denne egenskapen/sykdommen.

Dersom en av partnerne har en lav egensikkerhet (ES) på HD-indexen, bør man være spesielt forsiktig og kanskje ha gjennomsnittlig HD-index på kullet som er betydelig høyere enn 100.

HD-index er ikke et endelig tall

HD-indexen i Dogweb regnes ut to ganger i året. Da får alle hunder en ny HD-index. Noen vil få en høyere index – andre vil få en lavere og hunder som akkurat er røntget får sin første HD-index.
Mange lurer på hvorfor valper i ett og samme kull har ulik HD-index selv om ingen av dem er brukt i avl. Da er det slik at hanner har en litt høyere forekomst av HD enn tisper, og en hann som er HD-undersøkt med A får derfor en litt høyere HD-index enn en tispe som er HD-undersøkt med A. Hunder som er røntget i høyere alder enn sine kullsøsken får også en litt annen verdi på sin HD-index enn de som er røntget i ung alder.

Mulige feilkilder

Lav egensikkerhet (ES) er nevnt; en hund med lav egensikkerhet på sin HD-index vil trolig få en endret HD-index etterhvert som flere nære slektninger blir HD-undersøkt.
Kombinerer man to hunder med en HD-index over gjennomsnittet for rasen, dvs. over 100, men der egensikkerheten på begge er lav, kan man få et helt annet HD-resultat på avkommet enn det man håper på.

Importer og hunder med flere reg.nummer; en annen stor feilkilde er hunder som er innlagt i dogweb med flere registreringsnummer eller med ukjente forfedre, dette gjelder importer.

For eksempel kan noen ha brukt en engelsk hund mens den ennå bodde i England. Valpene blir registrert med farens engelske reg.nummer. Så importeres denne hunden til Norge og den får et nytt reg.nummer. De neste valpene etter denne hunden blir registrert med farens norske reg.nummer. Når man ser på denne hannens HD-index i Norge vil man som regel kun se de avkommene som dukker opp når man søker på hannens norske reg.nummer og det er disse som er brukt for å regne ut hannens HD-index.

Enkelte hunder som har flyttet mellom ulike land kan ligge i dogweb med tre-fire ulike registreringsnummer…

Dessverre er det også en del utenlandskeide hunder som registreres med manglende stamtavle i dogweb. Dette kan også gi feilaktig HD-index fordi informasjon om hundene bak i stamtavlen mangler.

 

Lagotto Storage disease – LSD

Nylig ble en ny nevrodegenerativ lagrings lidelse identifisert hos lagotto romagnolo.
Den genetiske bakgrunnen til sykdommen har blitt studert i et samarbeid mellom Helsinki universitet og universitet i Bern, Sveits.

En sannsynlig sykdomsfremkallende mutasjon er nå funnet. Som en del av forskningen er 1300 lagottoer testet (med prøver levert til andre formål). Av de testede hundene, var 11 % bærere av recessiv mutasjon og 1 % berørt.

Berørte lagottoer har begynt å vise symptomer ved fra 4 måneder til 4 års alder. Symptomene er framskridende og innvirker fortere hos de individer, som har vist symptomer i ung alder.
De mest typiske symptomene kommer fra lillehjernen; ataxi bevegelser, hunden går som om den var alkoholpåvirket. Hos endel hunder har det også framkommet nystagmus, dvs. øynene beveger seg fram og tilbake, i begynnelsen som tilfeldige tilbakevendende anfall. Ettersom symptomene har utviklet seg, har noen hunder vist tegn til atferdsendringer som angst eller aggresjon. Tilstanden er progressiv og berørte hunder svekkes til et punkt der de må avlives

På patologisk nivå samles lagrings materiale til berørte hunder i lillehjernens nerveceller og andre celler, noe som forårsaker dysfunksjon og celle død. I hjernecellene i de patologisk undersøkte tilfellene er det funnet ett foreløpig ukjent lagringsmateriale, som også er funnet i andre vev celler (f.eks i prostata celler).

Resultatene av den genetiske studien viser at Lagotto Storage Disease er arvelig gjennom ett gen, på en autosomal recessiv måte.

I recessive lidelser har BERØRTE hunder arvet to kopier av en sykdoms fremkallende mutasjon.
De hundene som får NORMAL som resultat har arvet to normale kopier av genet; de vil ikke nedarve mutasjonen til sitt avkom.

BÆRER hundene har arvet en vanlig kopi og en mutasjon.
Risikoen for å bli rammet er minimal, men de kan nedarve mutasjonen til omtrent halvparten av sine avkom.

Hvis en BÆRER brukes i avl, bør den bli paret med en hund som har blitt testet NORMAL.

BÆRER/BÆRER- paring, kan gi avkom som er BERØRT, BÆRER eller NORMAL.
BÆRER/NORMAL-paring, kun gir BÆRER eller NORMAL avkom.

BERØRTE hunder har arvet mutasjonen fra begge foreldrene, så de har to kopier. Risikoen for å utvikle sykdommen er svært høy.

 

Hva er lagrings lidelser?

Disse sykdommene er mer nøyaktig kjent som lysosomal lagringssykdom, og refererer til en gruppe av sjeldne arvelige stoffskifte forstyrrelser som følge av defekter i lysosomenes funksjon.
Lysosomer er cellenes «avfallsstasjoner», og er ment for å behandle uønsket eller utslitt materiale i en celle, til et stoff som cellen kan bruke. Lysosomene bruker enzymer for å gjøre denne behandlingen, og hvis enzymet mangler helt, eller eksisterer i bare små mengder, fungerer ikke resirkuleringsprosessen, og det ubehandlede materiale bygger seg opp, eller lagres, i cellen.
Til slutt kan det bygge seg opp så mye lagret materiale, at cellen ikke lenger kan fungere, når dette skjer i nok celler, vil sykdomssymptomer vises.

Hvilke symptomer er typiske for en lagringssykdom?
Symptomene varierer, avhengig av i hvilken type celle(r) det er funksjonsfeil og hva slags materiale som blir lagret.
Noen har en relativt tidlig debutalder, andre oppstår kanskje ikke før i godt voksen alder, eller i alderdommen, og symptomene varierer fra ganske milde, til alvorlige og dødelige.
Lagringssykdom symptomer kan omfatte forsinket utvikling, bevegelsesforstyrrelser, krampeanfall, demens, døvhet, og blindhet.

Tarja Pääkkönen (f. Jokinen), Licensiat i Veterinärmedicin, DiplECVN, Ansvarig Veterinär på Neurologiska kliniken, Universitetes djursjukhus , tarja.jokinen@helsinki.fi, tel .+358-50-310 2684
Hannes Lohi, professor; Eija Seppälä, FD och Kaisa Kyöstilä, FM, Lagottojen geneettiset sairaudet/ Genetiska sjukdomar hos Lagotton, Helsingfors Universitet (www.koirangeenit.fi)
Pernilla Syrjä, Licensiat i Veterinärmedicin, DiplECVP, Veterinär Patolog Veterinärmedicinska fakulteten, pernilla.syrja@helsinki.fi, tel +358-9 19157186

 

Nvh_seal

Helse- og atferdsundersøkelsen

Høsten 2012 lanserte styret en Helse- og atferdsundersøkelse i regi av Norges Veterinærhøgskole (NVH). Utgangspunktet for undersøkelsen er et samarbeid mellom NKK og NVH.  Det er utarbeidet en rekke spørsmål basert på sykdommer og fenomener som oppstår på alle raser i Norge. Undersøkelsen var derfor lang med en mengde spørsmål som opplevdes urelevant for vår rase, men dersom man skal få et tilstrekkelig grunnlag for ikke bare å danne seg et bilde på hva den enkelte rase har av helse- og atferds utfordringer så er det på denne måten også mulig å lese den enkelte rase opp mot hverandre. Styret i NLK fikk anledning til å gjennomgå spørsmål på forhånd for å se om det var noen områder som burde ha mer fokus for vår rase. Det var ikke mye tilleggsinformasjon vi ønsket ut i fra den mengden av spørsmål som var NVH og NKK sitt utgangspunkt. Det ble oppfordret til å besvare denne via brev og samtlige sosiale kanaler vi har tilgjengelig og samtlige som har kjøpt valper i Norge fra 1998 og fra til 2012 ble tilskrevet. I undersøkelsen kom det inn ca. 330 besvarelser. Dette gir et godt grunnlag for helseundersøkelsen.  Fordi en ikke har et register på dødsdato for norske hunder er det vanskelig å danne seg et bilde av hvor mange levende hunder vi har i en rase. Det er derfor vanskelig å danne seg et bilde på svarprosent.  Fra 2003-2012 ble det registrert ca. 916 lagottoer i NKK. Svarprosenten relativt i forhold til de siste 10 år er altså ca. 36 %.  Det er ganske bra svarprosent og er tilstrekkelig for å kunne danne seg et bilde av rasens helsetilstand. Klubben er svært fornøyd med de besvarelsene som kom inn og takknemmelig for den tid som ble nedlagt i til de som besvarte undersøkelsen. Her er en kort oppsummering: Generelt Andelen tisper og hanhunder var 50/50 %. Det er gitt svar på 28 hunder som er døde. 9% av hunden var kastrert. Eiere var generelt positiv til å delta med ytterligere blodprøver for å støtte forskning på rasen. Helse

  • 93 % av eierne var fornøyd med hundens helse mens 5 % vurderte hundens helse til middels.
  • 28 % rapporterte om vedvarende problemer med hud/pels/øre, og det ser ut til at ørebetennelse og kløe er det hyppigste problemet.
  • Allergi er verifisert hos 11 hunder (mindre enn 4 %), men omtrent like mange oppgir symptomer som eneste diagnostikk.
  • 7 % av hundene har hatt vedvarende eller alvorlige fordøyelsesproblemer, ca. 5 % hadde hatt gjentatte episoder med diare og 6 % med oppkast. Ca. 9 % hadde symptomer på hjertesykdom.
  • 25 eiere(ca. 8 %) rapporterte om problemer med luftveier som kennelhoste eller nesemidd som de vanligste årsakene.
  • Øyesykdommer er registrert hos 9 % av hundene. Ca. 15 % av hundene har hatt øyebetennelse ”av og til” eller ”hyppig”.
  • De fleste oppgir at de oppfatter at hundene har normalt syn. Mens 5 % mener at synet er noe nedsatt.
  • 23 hunder (7 %) oppgir problemer med ledd/skjelett, der 11 hunder har artrose og 5 hunder har hatt leddbetennelse og 2 korsbåndskade.
  • Av reproduksjonsproblemer er det innbilt svangerskap som dominerer. Hos hanner er det forhudskatarr hos ca. 12 % av hundene.
  • Kryptorkisme (ikke normal beliggenhet på testiklene) er registrert hos 9 hannhunder.
  • 7 % oppgir at hundene har hatt kreft (23 hunder).
  • Blant dødsårsaker hos 23 hunder var det kreft, hud, ledd/skjelett og atferd blant de hyppigste årsakene.

Atferd

  • 86 % er meget godt fornøyd eller godt fornøyd med hundens generelle adferd.
  • De fleste hundene oppfattes som kontaktsøkende, glade og lett lærte.
  • 9 % karakteriseres som ”humørsyke” og 24 % som ”pysete”, 28 % som ”temperamentsfulle”.
  • Bare 3 % sloss når de er løse med hunder av samme kjønn.
  • Ca. 10 % av hundene kan vise aggressive signaler (ofte/svært ofte) mot andre hunder av samme kjønn.
  • Frekvensen av hunder som har bitt andre hunder av samme kjønn (ofte/svært ofte) er ca 0.6%.
  • 24 % av hundene ser ut til å ha sterk angst for skudd, mens 30 % har angst for fyrverkeri.
  • 2,5 % av hundene har angst for å være alene hjemme og ca. 5 % har angst for åpne trapper.
  • Ca. 14 % av hundene viser frykt for fremmede menn. Rundt 61% har en tendens til å bjeffe på dørklokken.
  • 8 % bjeffer ofte eller alltid når noen går forbi bilen, mens det tilsvarende for hus/hage er 39 %.
  • Nesten alle hunder er avslappet hjemme (95 %).

Ved vurdering av resultatene må en imidlertid anerkjenne at undersøkelsen er en oppsummering av hundeeierens besvarelser, som forhåpentligvis er representativ for den reelle situasjonen for rasens helse. Klubben har nå fått en god oversikt over forekomsten av en del helse og atferds utfordringer i rasen. Hvis de som har besvart undersøkelsen er representative for rasen ser det ut som om rasen er stort sett god helse og adferd. Klubben holder dialogen åpen med NVH dersom det skulle være hensiktsmessig å samarbeide i forbindelse med forskningsprosjekter. Som et eksempel kan det her nevnes at rasen er i øvre sjikt på angst for høye lyde sammenlignet med andre raser. Til slutt minner vi om at undersøkelsen er konfidensiell og opplysninger ut over de mottatte frekvenstabeller (klubben mottok en rapport på 46 sider) vil ikke utgis. Link til rapporten er her.