Progressiv Retinal Atrofi – arvelig blindhet

PRA er betegnelsen på en gruppe sykdommer som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene og det ender med total blindhet.

Kliniske symptomer
Stavene er de synscellene som først ødelegges. Derfor blir hunder med PRA først nattblinde, mens synet i dagslys fremdeles er normalt i et tidlig stadium av PRA. Eieren vil merke at hunden blir mørkredd og at den kan ha problemer med å se når den går fra dagslys og inn i et dårlig opplyst rom. Siden stavene er i størst antall i periferien av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene får såkalt «tunnelsyn». Det vil si at de ikke ser ting på sidene, men kan se rett framfor seg. Gradvis vil også tappene i netthinnen ødelegges. Derved forsvinner også dagsynet og hunden blir blind. Det finnes ingen behandling for å hindre eller forsinke utviklingen av sykdom. Hundene vil i varierende grad tilpasse seg den nye situasjonen.

Begge øynene angripes samtidig og i samme grad. Sykdommen utvikles gradvis og er ikke smertefull. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nedsatt mørkesyn til hunden er helt blind. Som følge av PRA utvikles ofte grå stær (katarakt) i linsene. Katarakt vil vise seg ved at refleksen fra øyet forsvinner og pupillene blir grå i stedet. Hvis kataraktutviklingen skjer raskt, kan den føre til betennelse og smerter i øynene.

PRA nedarves autosomalt recessivt, se diagram. Dette innebærer at for å utvikle sykdom må en hund få ett sykdomsgen fra hver av sine foreldre. Kun homozygote hunder utvikler sykdom.

I Norge har vi nå 3 kjente tilfeller av PRA hos Lagotto. Siden disse 3 har fått påvist PRA ved øyelysning, så vet vi at foreldre må være bærere.

1. Primaariel – S50155/2003
   Far: Scheffelfältets Zilu E Zio
   Mor : Tiny Tuft’s Prima Figlia Di Falco
2. Toshiko’s Tri-chi Helt Cirka – NO56356/11
   Far: Praxtar’s Chico Federici – NO52452/10
   Mor Toshiko’s Ma-ni Trilly – NO04012/06
3. Praxtar’s Faitia – NO41716/13
   Far: Lapinlumon Diamante FINER47442/03
   Mor: Praxtar’s Chica Catula NO52457/10

I Sverige er listen lengre, og siden avlsmatriellet er ganske likt i landene, så er det veldig greit å vite om listen som ligger her: http://www.rasdata.nu/lagotto/pra0000.htm

Dette er «levende» dokument, så den oppdateres etter hvert som det dukker opp nye tilfeller. I Norge er det ikke like enkelt å oppdage nye tilfeller om man ikke følger godt med på oppdateringer i databasen Dogweb, eller sjekker ut helseresultater på hver enkelt hund i stamtavlen. Jeg savner et system ala SKK, der det kommer opp varselstrekant når det er hunder som er avstengt fra avl. På de med PRA og foreldre kommer det opp en trekant, når man klikker på den så står det i disse tilfellene PRA og PRA annleggsbærere. Dette går pr nå ikke an å få gjort i Dogweb, da systemet som de bruker ikke kan tilpasses noe sånt.

Per dags dato jobbes det i Sverige (SLU) med å få laget en DNA test, som er rasespesifikk for Lagotto. Når denne er klar, så gjør det avlsarbeidet ganske mye enklere for oppdretterne, da med tanke på å ikke parre bærere og dermed unngå affiserte hunder. Men, når den testen er klar, må vi fremdeles øyelyse hundene våre da det kan dukke opp annen PRA og andre sykdommer i øyet.

Det som er vanskeligst med PRA, er at det gjerne dukker opp hos eldre hunder og da har de gjerne gått i avl allerede. I tillegg har avkom blitt brukt og det er veldig vanskelig å vite om det vil dukke opp mer etter hvert.

Vil henstille alle som har Lagotto om å øyelyse, det vil gi så utrolig mye informasjon om øyehelsen hos Lagotto. Det er ikke bare PRA vi øyelyser for, men også : Feilstilte øyehår(distichiasis/trichiasis/ektopisk cilium), RD, Katarakt osv. På siden til NSVO – Norsk Selskap for Veterinær Oftalmologi kan man lese mer om øyehelse hos hund:      https://nsvo.no/

Vi vet at mange tenker «vi skal ikke avle, så det betyr ikke noe for oss»
Men altså, det betyr utrolig mye for oss alle, vi ønsker jo at lagotto skal være en frisk fin rase og at muligheten for en ny lagotto er der den dagen vår gamle ikke er mer.
Vi vil absolutt anbefale å ta en tur. Skal man bare øyelyse 1-2 ganger, så tenker vi 5 og 7 år må være OK. Da er de såpass gamle at ting vil som regel ha dukket opp. Avlsdyr må øyelyses årlig før avl, får ikke registrert lagottovalper om ikke foreldre er øyelyst.

Norsk Lagotto Klubb ønsker å gjøre deg oppmerksom på nedenstående før du tar ditt endelige valg av oppdretter og valp.

En lagotto kan være temmelig krevende, spesielt som valp. Det er en arbeidshund, med stort aktivitets- og mosjonsbehov, en rase som gjennom århundrer er blitt selektert for sine arbeidsegenskaper mister ikke disse på noen få årtier som familiehund.
Den er lettlært, smart, sta og signal følsom for både mennesker og andre hunders kroppsspråk.
I oppveksten kan den være en utfordring for eieren, med sin oppfinnsomhet.

Søvn er viktig for god helse, forebygging av stress og adferdsproblemer. Valper har et søvnbehov på opptil 20 timer i døgnet. Mange lagotto valper trenger hjelp til å slappe av og roe seg ned, søvnmangel kan oppstå ved f.eks. overstimulering og mange distraksjoner.

Rasen har gjennom generasjoner vært avlet selektivt for sin gode nese, så spor- og søksøvelser er en ypperlig sysselsetting.

Med god oppdragelse og konsekvent håndtering blir lagottoen et flott familiemedlem.

Vi ser at flere reklamerer med at rasen er allergivennlig – vi har ikke noe vitenskapelig holdepunkt for den påstanden, allergier er individuelle og ikke knyttet opp til en hunderase.
Link til mer informasjon om allergi og hund 

Når det gjelder pelsstell er det dessverre ikke nok å klippe pelsen ett par ganger i året.
En lagotto røyter ikke to ganger i året slik som mange andre raser, men død underull vil løsne og må kammes/gres ut så det ikke blir liggende i pelsen og danne en filt.
Den må altså kammes og klippes jevnlig, og hår i ørene nappes.
Hvor mye og ofte ørene må nappes, er veldig individuelt. Noen har vide øreganger, noen trange, noen har masse hår i ørene som sitter godt fast, andre lite hårvekst som lett nappes ut. Hvorvidt man skal nappe ørene helt rene for hår, diskuteres. Uansett, så følg med og lukt inn i ørene, de skal ikke lukte vondt.

Det er svært viktig med tilvenning av pelsstell fra første dag da dette er noe som må gjøres hele livet.
Dersom man ønsker å holde hunden kort i pelsen må den klippes helt ned minimum 4 – 5 ganger i året. En «røytefri» hund er ikke uten pelsarbeid!

Når du har bestem deg for at en lagotto er hunden for deg, er det på tide å søke etter valp. Etterspørselen er stor, så det må beregnes ventetid på valp. Tisper har løpetid og kan bli drektige en til to ganger i året, så sannsynligheten for at valpen er leveringsklar når du går ut i ferie er derfor dessverre ganske liten. Du må innrette livet ditt etter når valpen er leveringsklar, ikke omvendt.
Det er ikke alle oppdrettere som lager ventelister, det er jo vanskelig å love bort valp før de er født, før man vet antall og om det i kullet er en valp som passer. Oppdretter kjenner valpene best, og vil kunne matche riktig valp med riktig eier.
Man velger ikke valp etter farge!

 

Vær trygg på at din valp er best mulig forberedt på resten av sitt liv -spør din oppdretter om helsetilstanden og mentaliteten på foreldredyrene.

– Hva er HD statusen?
– Er foreldredyrene øyelyst i løpet av de siste 12 mnd. før paring?
– Er foreldredyrene DNA testet for BJE, LSD og korthårsgen?
– Er det noen redsler? (f.eks lydberørt; som redsel for skudd, torden, fyrverkeri?)
– Er de sosiale med fremmede, både voksne og barn?
– Er det noe stress hos foreldredyrene? Som ved bilkjøring, alene hjemme?
– Utstillings- og/eller stevneresultater?
Du bør forvente at oppdretter gir deg riktig og god informasjon, og er ærlige når det gjelder både gode og ikke fullt så gode sider ved avlsdyrene. Ingen hund er perfekt, men man vil ikke doble «feil».

Norsk Kennel Klub har en database som heter DogWeb,  (link) den er åpen for alle. Her finner du en masse informasjon, som helse- og utstillingsresultater.

Her ser dere noen av de opplysningene dere kan finne i DogWeb.
Denne hunden er HD røntget, øyelyst og sjekket for patellaluksasjon (knær).
I tillegg til HD-statusen (B), ser dere også HD-index, denne hunden har 97 i HD-index, dersom den skal brukes i avl, bør den altså pares med en som har minst 103 i HD-index.

HD-index gir en mye bredere informasjon enn bare ett enkeltindivids diagnose, i og med i at slektninger og eventuelle avkoms resultater også regnes med. Jo flere avkom som er sjekket etter et avlsdyr jo sikrere er indexen. Det innebærer at flest mulig hunder bør røntgen sjekkes, også de som ikke går i avl.
En HD-index på 100 er gjennomsnittet for rasen. Et kull etter to hunder med en gjennomsnittlig HD-index på 100 vil sannsynligvis få en HD-prosent tilsvarende det som er gjennomsnittet for rasen. Alle kombinasjoner bør ha en gjennomsnittlig HD-index på far og mor som er høyere enn 100
(hannens HD-index + tispas HD-index – delt på to – blir høyere enn 100). Du kan lese mer om HD-index her:  (link)

Vær klar for å HD røntge hunden din når den er 12 – 18 mnd. og øyelyse ved 3, 5 og 8 års alder.

Grunnen til at man øyelyser mer enn en gang, er fordi noen øyelidelser kan dukke opp i godt voksen alder, som f.eks PRA. Noen øyelidelser kan man avle på, men da mot ett individ som er fri for lidelsen. Andre (som PRA) skal aldri avles på! Link til mer informasjon om øyelidelser (link)

Helsesjekk gjør du ikke bare for din egen hunds ve og vel, men også for å hjelpe oppdretterne i Norge videre i valg av avlsdyr, for at vi skal ha en så frisk rase som mulig.

Det er IKKE BARE avlsdyrene som skal helse sjekkes!

Ikke støtt uorganisert avl (blandinger av lagotto og andre raser) – disse kan ikke påberope seg å få en lagottos egenskaper.